Jeg abonnerer på et foreldreblad som heter "Vi föräldrar", og sist jeg var på kontroll med Hannah leste jeg "Föräldrar och barn" på venterommet. Begge bladene hadde en stor ammespesial. Det stod at hver gang de skriver om amming får de mange mail fra foreldre som er sinte og opprörte. Det med amming er et veldig "touchy" emne som berörer mange.
Jeg hadde hört at det kunne ta noen dager för melkeproduksjonen kom igang, men samtidig at jeg også hört at barnet klarer seg på de få dråpene med råmelk man har för melken renner til. Hannah ble födt 15 dager etter termin, og jeg vet ikke om det er derfor hun var veldig sulten når hun kom ut, men de dagene vi var på sykehuset gråt hun konstant. Hun illskrek når hun ikke fikk ligge ved brystet. Jeg fikk ikke så mye hjelp på sykehuset med hvordan jeg skulle amme, og med en baby som illskrek syns jeg det hele var et pes den förste tida. Men når melken kom ca den 4 dagen, var det som om vi fikk en helt ny baby. Hannah var fornöyd og sov det meste av tiden. Etterhvert ble jeg også tryggere på og amme overalt, og det ble lettvint å amme.
Nå er Hannah 5 måneder snart, og jeg har som mål å amme henne i 6 måneder. Etter det vil jeg begynne å trappe ned, for så og slutte helt. Når jeg var på kontroll på BVC igår, fölte jeg at jeg måtte forsvare hvorfor jeg ville slutte å amme når hun er 6 måneder. Det med amming har blitt en prestasjon, noe jeg syns er veldig trist. Man skal helst amme barnet sitt 1 år, men ammer man lenger enn 1 år, er det ekkelt. Hvorfor har det med amming blitt en "dyktighetsgreie"? Det må da väre opp til hver enkelt å avgjöre om man vil amme, og isåfall hvor lenge man vil amme sitt barn.
Jeg föler iallefall at det rette for oss er å begynne å trappe ned ammingen, så Sami og Hannah kan få litt tid for seg selv og ikke väre helt avhengig av meg. Jeg tror også at hun har fått i seg det viktigst näringsmessig siden hun kun har fått morsmelk til nå. Samtidig som det sikkert blir litt deilig å slutte og amme og föle seg litt friere, tror jeg nok jeg kommer til å savne det litt også.
Det er koslig og amme, og vite at kroppen min produserer det babyen min trenger for å overleve. Når eventuelt neste barn kommer er man iallefall litt tryggere i seg selv, og vet litt mer enn man gjorde denne gangen og jeg skal definitivt amme neste barn også om det går.
En av de förste gangene Hannah fikk smake gröt :)
Jeg hadde hört at det kunne ta noen dager för melkeproduksjonen kom igang, men samtidig at jeg også hört at barnet klarer seg på de få dråpene med råmelk man har för melken renner til. Hannah ble födt 15 dager etter termin, og jeg vet ikke om det er derfor hun var veldig sulten når hun kom ut, men de dagene vi var på sykehuset gråt hun konstant. Hun illskrek når hun ikke fikk ligge ved brystet. Jeg fikk ikke så mye hjelp på sykehuset med hvordan jeg skulle amme, og med en baby som illskrek syns jeg det hele var et pes den förste tida. Men når melken kom ca den 4 dagen, var det som om vi fikk en helt ny baby. Hannah var fornöyd og sov det meste av tiden. Etterhvert ble jeg også tryggere på og amme overalt, og det ble lettvint å amme.
Nå er Hannah 5 måneder snart, og jeg har som mål å amme henne i 6 måneder. Etter det vil jeg begynne å trappe ned, for så og slutte helt. Når jeg var på kontroll på BVC igår, fölte jeg at jeg måtte forsvare hvorfor jeg ville slutte å amme når hun er 6 måneder. Det med amming har blitt en prestasjon, noe jeg syns er veldig trist. Man skal helst amme barnet sitt 1 år, men ammer man lenger enn 1 år, er det ekkelt. Hvorfor har det med amming blitt en "dyktighetsgreie"? Det må da väre opp til hver enkelt å avgjöre om man vil amme, og isåfall hvor lenge man vil amme sitt barn.
Jeg föler iallefall at det rette for oss er å begynne å trappe ned ammingen, så Sami og Hannah kan få litt tid for seg selv og ikke väre helt avhengig av meg. Jeg tror også at hun har fått i seg det viktigst näringsmessig siden hun kun har fått morsmelk til nå. Samtidig som det sikkert blir litt deilig å slutte og amme og föle seg litt friere, tror jeg nok jeg kommer til å savne det litt også.
Det er koslig og amme, og vite at kroppen min produserer det babyen min trenger for å overleve. Når eventuelt neste barn kommer er man iallefall litt tryggere i seg selv, og vet litt mer enn man gjorde denne gangen og jeg skal definitivt amme neste barn også om det går.
En av de förste gangene Hannah fikk smake gröt :)
Da Kajsa ble født gjorde de på barsel ikke annet om å mase om den ammingen,og måtte legge henne til hele tiden,selvom hun ikke var sulten og jeg ikke hadde fått melk.
SvarSlettSleit meg i hjel med den ammingen i 3 mnd,da orket jeg rett og slett ikke mer! Jentungen spiste dagen lang,hadde nok ikke nok næring til henne.Føltes som ett nederlag.
Håper på en bedre opplevelse neste gang :)
Jeg også ammet henne konstant den förste tiden, og spesielt de förste dagen...jeg sa til Sami: om ikke melka kommer för uka er slutt gir jeg opp! Men den kom jo...
SvarSlettHåper du får en bedre opplevelse neste gang ;) Nå håper jeg bare avvenninga går bra...gruer meg til å slutte å nattamme...det blir nok det vanskeligste :)