På Mandag fikk jeg en telefon. Jeg har blitt tilbudt stillingen som miljøterapeut på Munchen bofellesskap i Skien. Etter en veldig kort betenkningstid, ringte jeg tilbake og takket ja. Jeg begynner etter nyttår, og skal stillingen er en 80% i turnus. Rett etterpå ringte jeg til Vest-Bamble barnehage og skal nå søke barnehageplass til Hannah.
Det er med litt blandede følelser dette her. Jeg er kjempeglad og stolt over at jeg har fått jobb. Jeg er ung og nyutdannet med barn, og fikk en fast jobb på første forsøk. Jeg og en til var best av 57 søkere, og bare det i seg selv er kjempemoro. Det skal bli spennende med nye kollegaer, nye arbeidsoppgaver og moro å tjene egne penger igjen.
Samtidig gruer jeg meg veldig til at Hannah skal begynne i barnehagen. Jeg er kjempefornøyd med barnehagen Hannah skal begynne i, siden dette er en liten barnehage og jeg vet hvem flere av de voksne som jobber der er. Hannah har også god støtte i Susanne, som er dattera til min kusine. Men at Hannah skal være borte fra meg så mange timer hver dag gruer jeg meg veldig til. Permisjonstida er snart over, og alt ble liksom så endelig når jeg fikk jobb og barnehageplass i boks. Men jeg visste jo det at denne tiden ville komme, og jeg er ikke den eneste som går gjennom dette. Antakelig kommer det til å gå over all forventning.
Nå skal iallefall den siste delen av permisjonen nytes til fulle. Antakelig blir ikke dette noe problem, siden det nærmer seg jul og jeg har mange planer om ting som skal gjøres.
(Bilde er lånt fra google.no)
P.s. det blir litt lite blogging om dagen, men grunnen til det er at jeg ikke har mer strøm til kamera, og alle ladere og ledninger ligger pakket ned litt overalt for tiden :)
Det er med litt blandede følelser dette her. Jeg er kjempeglad og stolt over at jeg har fått jobb. Jeg er ung og nyutdannet med barn, og fikk en fast jobb på første forsøk. Jeg og en til var best av 57 søkere, og bare det i seg selv er kjempemoro. Det skal bli spennende med nye kollegaer, nye arbeidsoppgaver og moro å tjene egne penger igjen.
Samtidig gruer jeg meg veldig til at Hannah skal begynne i barnehagen. Jeg er kjempefornøyd med barnehagen Hannah skal begynne i, siden dette er en liten barnehage og jeg vet hvem flere av de voksne som jobber der er. Hannah har også god støtte i Susanne, som er dattera til min kusine. Men at Hannah skal være borte fra meg så mange timer hver dag gruer jeg meg veldig til. Permisjonstida er snart over, og alt ble liksom så endelig når jeg fikk jobb og barnehageplass i boks. Men jeg visste jo det at denne tiden ville komme, og jeg er ikke den eneste som går gjennom dette. Antakelig kommer det til å gå over all forventning.
Nå skal iallefall den siste delen av permisjonen nytes til fulle. Antakelig blir ikke dette noe problem, siden det nærmer seg jul og jeg har mange planer om ting som skal gjøres.
(Bilde er lånt fra google.no)
P.s. det blir litt lite blogging om dagen, men grunnen til det er at jeg ikke har mer strøm til kamera, og alle ladere og ledninger ligger pakket ned litt overalt for tiden :)
Stolt har du all grunn til å være! Dette er jo knall bra :D Ikke alle som er så heldige.
SvarSlettMen skjønner at det er med blandete følelser.
Husker jo det selv. Den første tiden med snuppa i bhg er tung og tøff.
Men fy så godt dem har av det :) Både sosialt og på lærefronten.
Ønsker deg masse lykke til snuppa :)