kronisk dårlig samvittighet..

Det er noe jeg har fått siden jeg ble Mamma. Det er alltid noe man burde gjöre når det gjelder babyen. Jeg blir helt forvirret av alle meninger, teknikker og metoder. Det finns like mange meninger som det finns foreldre föles det som. Og helsesöster, som jeg trodde var mitt orakel mener noe helt annet enn andre helsesöstre. Er det sånn det er å väre mamma? At man skal ha kronisk dårlig samvittighet fordi man ikke gjör som alle andre, og ikke alltid gjör det man burde?

Hele tiden er det så mye å tenke på. F. eks dette med mat. Det sies at babyer absolutt IKKE må få smake på frukt og fruktpureer för de blir vant til de "kjedelige" smakene som potet og gulrot. Det er fordi at de söte smakene kan gjöre at babyen ikke vil spise annen kjedelig mat. I mitt hodet blir det litt motstridende, siden brystmelk smaker omtrent som sukkervann. Og selvfölgelig er det aller best om man lager sin egen barnemat og fryser ned i små porsjoner i fryseren.

En annen ting er dette med å gi babyen vann. Noen sier at de IKKE skal smake vann för de er 6 måneder. Men til nöd kan det gjöres om det er en veldig varm dag. Man behöver ikke så lenge man ammer fordi babyer visstnok ikke svetter. Og gir man de vann sier noen det skal kokes, andre at kranen skal renne noen minutter og andre tar direkte fra springen.

Babyer skal ikke väre i solen, og om de er det skal de ha på seg UV-beskyttende klär og lue. De får IKKE smöres med solkrem. Jeg vet ikke hvorfor.

Rutiner er superviktig. Rutiner på ALT. Samtidig er det viktig at babyen ikke får bestemme alt og man skal väre kjempefleksibel og ta med babyen overalt. Man skal helst ha en baby som kan sovne overalt.

Internett kan väre vel og bra, men noen ganger finns det for mye informasjon. Alle har sine meninger om hvordan ting skal gjöres. Hva skjedde med og fölge magefölelsen? De aller fleste vil det beste for sitt barn, og skulle neppe gjöre noe annet enn nettopp sitt beste.

Når jeg satt og mata Hannah tidligere ikveld tok jeg meg i og få dårlig samvittighet fordi hun fikk vann til gröten. For hun trenger det jo ikke. Ikke er hun 6 måneder, ikke har jeg kokt det og dessuten blir hun sikkert mett av alt vann og spiser ikke noe gröt. Men så tenkte jeg: Skal jeg virkelig få dårlig samvittighet over at hun får vann til maten? Nei, virkelig ikke, men jeg blir helt tussete i hodet av alle råd og tips hele tiden.
Hva gjorde de för for å få barna til å sove? Ikke hadde de hört om Anna Wahlgrens 5 minutters metode. De dyppa smokken i whisky og babyene sov så godt. Nå mener jeg virkelig ikke at vi skal gjöre det, men kanskje man bare skal fölge sin egen magefölelse og gjöre det man selv föler er best for sitt eget barn. Jeg skal iallefall gjöre det framover, gi slipp på den dårlige samvittigheten.
Hannah skal få vann til gröten, hun elsker det og du skal se det blir folk av henne også.