Alf Prøysen

Alf Prøysen kjenner vel alle til, og alle har sikkert sunget mange av sangene han har skrevet for barn. "Du ska få en dag i mårå", "Musevisa", "Hompetitten" og "I bakvendtland".

Jeg synger masse for Hannah, og hun viser tydelig at hun liker det. (Enn så lenge iallefall, hehe). En av de fineste visene jeg vet om har Alf Prøysen skrevet og heter "Jørgen Hattemaker". Nå forstår kanskje ikke Hannah meningen med teksten enda, men etterhvert vil hun jo gjøre det. Jeg syns teksten er så utrolig fin, og den sier så mye med enkle ord. Så her kommer hele teksten.

JØRGEN HATTEMAKER

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:

je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.

Sjøl bær' je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,

men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.

Refr.: Sola skinn' på deg

så skuggen fell på meg,

men graset er grønt for æille.

Når liljene på marken i fager blomstring står

og æille himlens fugler sin glade trille slår

Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend

og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den.

Refr.: Sola skinn' på deg...

Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat,

je sug på harde skorper og kæille det for mat.

Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går

blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får.

Refr.: Sola skinn' på deg...

Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt,

je ser 'a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.

Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,

vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.

Refr.: Sola skinn' på deg...

Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,

da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.

Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den

som står og svarve hatter uti hattemakergrenn,

Refr.: -og sola skinn på meg

så skuggen fell på deg,

men graset er grønt for æille.

Vi skal være glade og takknemlige for det vi har, for morgendagen vet vi ingenting om. Jeg håper Hannah vokser opp til å bli et menneske som ser verdien i alle mennesker, rike som fattige. Ofte så er det tilfeldigheter som har gjort at vi lever som vi gjør, og bak fasaden er vi egentlige ganske like alle sammen.

Jeg har jobbet mye innen rusomsorgen, og mennesker jeg selv ville vært redd for å prate med på gata er ofte de som er mest omtenksomme og snille som lam. Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i dette, og at vi kanskje burde tenke gjennom en ekstra gang før vi dømmer folk vi ser på gata eller folk vi møter gjennom livet.